Sjømatnæringen i vekst: verdiskaping, infrastruktur og fremtidig kapasitet

Audun Iversen er siviløkonom og har arbeidet med fiskeri, fiskeindustri og havbruk siden 1998. På PLOG 2025 presenterte han utviklingstrekk og utfordringer i norsk sjømatsektor.

Verdiskapingen i norsk sjømatsektor var på hele 78 milliarder kroner i 2023, og selv om tallene varierer noe fra år til år, forblir nivået høyt.

• Verdiskaping, ringvirkninger og sysselsetting

  Når man inkluderer alt næringen kjøper fra sine leverandører, og hva disse igjen kjøper videre, viser beregningene at den totale verdiskapingen nesten dobles. Sjømatnæringen skaper dermed omfattende økonomisk aktivitet langt utover kjernevirksomheten.

  Næringen har gått fra å være oppfattet som tradisjonell og arbeidsintensiv til å bli en av Norges mest sentrale framtidsnæringer, med høy produktivitet og sterk teknologisk utvikling.

  Mye av innovasjonen skjer i leverandørbedriftene. Næringen skaper store ringvirkninger i kystfylkene, men også betydelig aktivitet i innlandet gjennom leverandørkjeden.

  Andelen sjømat utgjør nå over 2 prosent av BNP, en markant vekst fra rundt 1–1,5 prosent for 10–15 år siden. Eksporten har også økt kraftig i reell verdi, der laks fortsatt er den klart største driveren, men også hvitfisk har hatt betydelig verdivekst.
  

  Sysselsettingen i havbruk har vokst jevnt og er nå omtrent like stor som i fiskeflåten, med rundt 11 000 ansatte i matfisk- og smoltproduksjon alene. Dette understreker hvor viktig oppdrettsnæringen er blitt for norsk sysselsetting.

Et viktig poeng ble løftet frem av Arne E. Karlsen fra Gunnar Klo Holding AS:

“Vi er en region der det produseres mye sjømat og oppdrettsfisken går først og fremst fersk ut. Da er vi avhengig av en rask vei til Europa, og da er infrastrukturen ekstremt viktig.”

Arne E. Karlsen (Gunnar Klo Holding AS), Stig Pettersen (Andfjord Salmon) og Lars Fredrik Martinussen (NHO Nordland) møttes i panelet for å diskutere Ofotbanen som et knutepunkt for eksport.

Panelet diskuterte hvordan markedet i økende grad etterspør fersk sjømat, og at togbane gir et klart klimafortrinn sammenlignet med alternative transportformer.

Bruk av tog til kontinentet ble løftet frem som både kommersielt og miljømessig riktig. Det ble understreket at dette ikke handler om enten fersk eller fryst fisk, men om å ha logistikkløsninger som møter markedets behov.

Forutsigbar logistikk gir grunnlag for investeringer, mer foredling og flere arbeidsplasser i regionen, og styrker konkurransekraften til hele næringsklyngen.

Politisk gjennomslag krever samarbeid

Kapasitetsutfordringer og manglende forutsigbarhet på Ofotbanen ble pekt på som en flaskehals, særlig i lys av kraftig økende volum.

Med hundretusenvis av tonn sjømat som årlig skal ut av regionen, er en modernisert og oppgradert Ofotbane med økt kapasitet og dobbeltspor avgjørende både for sjømatnæringen, forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap.

For å få store samferdselsinvesteringer prioritert, må næringsliv, kommuner, fylkeskommune og nasjonale aktører stå samlet.

Argumentasjonen må løftes regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og kobles til større perspektiver som beredskap, eksport, klima og industriutvikling.